lenedaastoel

Yes, endelig langt unna rottehullet Paraguy. Here we come Argentina. Jubelen kunne ikke vært større da vi stod på grensen og stemplet passene våre. Livet så med en gang lysere ut. Nå gikk turen til Cordoba, Argentinas nest største by. Den var både sjarmerende og koselig, og et perfekt stopp for en gjeng som akkurat har opplevd en av sør-amerikas mest skitne byer. For første gang i historien valgte vi ikke å ta taxi til hostellet. Selvfølgelig hadde noen gutter vi så på bussterminalen kommet oss i forkjøpet, tatt en taxi, og fått de siste ledigene sengene på hostellet. Taxi da jenter? Neida. Heldigvis eide dette hostellet enda et hostell, og det lå rett nede i gata. Var til og med nyåpnet og enda finere enn det første. Flaks i ulfaks, det ordner seg for snille jenter vettu. Resten av dagen gikk til sightseeing, shopping og grillings på kvelden, arrangert av hostellet. Desverre fikk ikke alle tatt del i gleden av grillinga. Henriette, som hadde vært dårlig i magan store deler av dagen, måtte få et lite besøk av hostell-legen på kvelden. Der ble hun nesten klemt livskiten ut av, og bedt om å stappe en pille opp et vsst sted for og bli bra igjen. Dette funka, og nå er hun god som ny. Hun fikk også en diett hun skulle følge, så nå spiser hun svisker og vann i bøtter og spann. Neida. Og siden jeg (GL) har gått tre uker, hvor det meste av den faste føden har kommet ut som rein drikkevare, fikk jeg beskjed om å leve på kullsyre og epler. Hva disse legene veit. Dagen etterpå dro vi til landsbygden Vila Carlos Paz. Der badet vi i en idyllisk elv litt utenfor byen, og kastet

oss utenfor elvepassene så vi ble både gule og blå. Vi burde kanskje ha tatt hintet da ingen (ikke engang lokalbefolkninga) badet i elvestupene.. unntatt oss da. Morro var det ihvertfall. På kvelden spiste vi argentinsk tradisjonsmat som så ut som barnemat. Godt det, men kan ikke akkurat sammenlignes med mors hjemmelagde retter. Da klokken slo midnatt var det duket for dans og musikk på utestedet Maria Maria. Der hørte vi på et argentinsk band spille livemusikk, og vi fikk testet tangokunnskapene med en lokal danseinstruktør. Dette gikk spesielt utover lene, som ble skrytt opp i skyene og fikk ikke unnslippe dansen. Dagen derpå pakket vi sekkene våre, sjekket bussbiletter til Mendoza (en arg. by sør for cordoba), og dro på tur til dyrehagen. Ikke like god standard for disse dyrene, som for dem hjemme. Men vi fikk sett tigere, løver, bjørner, slanger edderkopper, flodhester og en hæv av andre dyr. Fikk også med oss et selshow, med en noen seler som klappet og snurret og litt av hvert. Etterpå snuset vi litt rundt i byen før nattbussen til Mendoza stod for tur. Adios Cordoba.

Grethe Lise